Euromissions styre Tim, Tom & Tor på CD
Nyhetsarkiv: 2010 2009 2008 |
Team til Polen og KroatiaOg Jesus svarte og sa til dem: Gå og fortell … det som dere har sett og hørt: Blinde ser, lamme går, spedalske blir renset, døve hører, døde oppstår, og evangeliet forkynnes for fattige, (Lukas 7,22) Det er godt med gode nyheter, og det skjer mye flott både her hjemme og ute i Europa. Vi får høre gode rapporter fra Kroatia i syd til Polen i øst, og Danmark og Norge i nord. Vi gleder oss også over at vi skal besøke både Nederland og Frankrike i løpet av sommeren som ligger foran. Vi har fått betalt første avdraget på den nye bussen, og den vil være klar til bruk når vi reiser ut i slutten av juni. Vi har fått disse hilsningene fra Øystein Sandtorv i Kroatia siden påske: Hei kjære venner. Vi ser nå konkrete resultater også i Durdenovac. Sist søndag da vi var i Serbia, var det 35 stk på møtet. 28 av dem var fra Durdenovac. Jeremy som hadde ansvaret for møtet, var helt i den syvende himmel. En mann som har trakkasert kona si på det verste for at hun går på møtene våre, kom fram til forbønn. Det er sterkt. Ta ellers en titt på vår blogg; www.godtnytthjelpen.blogspot.com Sist lørdag da jeg kom ned i inngangen, så jeg at det var 6-8 jenter fra byen på plattformen i menighetslokalet. De øvde på drama ala Euromission !!! Senere sang de , - "What an awsome God..." Luke, som tok et standpunkt under besøket deres, han som spiller piano-, vitnet på søndag etter at han hadde vært med på manns-konferanse med Jeremy i Zagreb. I tillegg spilte han et par klassiske stykker på vårt nye piano som vi har fått fra Rune i Kvinesdal. I Durdenovac er det stor begeistring, og en av de som ble frelst under besøket, er helfrelst med. Dere la igjen en herlig atmosfære etter dere, og vi vil surfe videre på den. Edith og jeg reiser til Slovakia i morgen for å være sammen med Stevo og Katerina noen dager. Skal over til Durdenovac nå i kveld for å se på en leilighet til dem like ved kjerka. Underholdet dere vil være med å støtte Stevo og Katerina med… Dansker i misjonstjenesteRonald og Kasia Gabrielsen bor og virker jo som kjent i Danmark. De er ofte med oss på misjonsturer, og på nyåret bestemte de seg for å ta med seg sitt eget team fra Danmark. De reiste like etter påske. Ronald forteller:Polen er kjent for å være et av de mest religiøse land i Europa, og jeg tror, at alle som ble med på teamet til Polen vil kunne bekrefte dette. Men det betyr ikke at Polen ikke har bruk for evangeliet. Noe av det første teamet la merke til, da vi krysset grensen, var prostituerte som sto langs veikanten. Det var også kirkebygning etter kirkebygning, men ingen tegn på åndelig liv – bare tegn på en død religion. Det ble en meget uforutsigbar tur, men jeg har lært at misjonsarbeid generelt kan vært fullt av overraskelser. Den første forandringen skjedde allerede når vi var på vei til Polen. Halvveis gjennom Polen hørte vi nyheten om at den polske presidenten sammen med 95 andre mennesker var døde i en flyulykke. Blant dem var mange politikere, generaler, prester og andre fremstående mennesker. Ut fra vår kjennskap til polsk kultur, så visste vi, at det ikke ville bli normale møter – spesielt ikke i de kultursalene vi hadde leid. Men Gud gjorde store ting, og her er 2 av tilbakemeldingene vi har fått etter at vi kom hjem fra turen. Den ene er fra den ene tolken som var sammen med oss, og den andre er en mor som hadde med seg en datter og sitt barnebarn. ”Kasia, jeg vil gjerne dele min glede med deg. Det var Gud som sendte dere til Polen i april, og Han har også hørt deres bønner. Siden dere var her så har min datter Kasia (mange heter Kasia i Polen) og mitt barnebarn begynt å komme på møtene i menigheten vår. Przemek har også begynt å gå på ungdomsmøtene. I dag, den 2.mai, har min datter tatt imot Jesus som sin frelser.” Når vi var på vei til Lublin i Polen stoppet vi utenfor storbyen Poznan for å møte Torben (Søndergaard) og hans familie. Derfra kjørte vi sammen til Lublin, hvor det var meningen at vi skulle ha møter dagen etter. Torben og hans familie hadde startet en dag tidligere for å møte noen misjonærer fra Amerika som bor i Poznan. Torben forkynte på det første møtet i Lublin, og allerede på det møtet gjorde Gud store mirakler. Utallige mennesker ble helbredet, mange ble satt fri fra demoner og mange ble berørt av Den Hellige Ånd. Da vi inviterte folk til å be sammen med oss, tror jeg det var over hundre mennesker som kom frem. Neste dag reiste Torben og familien videre til Romania for å undervise på en bibelskole, og resten av teamet reiste til en by ved navn Lukow for å ha møte og besøke en skole. Der fikk vi fortelle hvorfor vi var i Polen og litt om Danmark i løpet av en engelsktime – en stor mulighet for å fortelle evangeliet. Polen er et meget katolsk land, så det faktum at vi faktisk fikk lov til å besøke skolene var et stort mirakel. Vi delte oss i tre grupper, tok med oss noen danske flagg og gikk til de forskjellige klassene. Læreren i den klassen jeg besøket var veldig åpen og lot oss få fortelle vitnesbyrd om hva vi hadde opplev med Gud. De andre var ikke så heldige, for når de hadde nevnt at der ikke finnes noen skjærsild (et sted katolikkene tror menneskene kommer til før det bestemmes hvem som går til Himmelen og hvem som går til Helvetet), så ville ikke læreren la dem fortelle mer om Gud. På grunn av flystyrten var det ikke tillat å spille musikk eller vise dramastykker på møtene. Vi fikk lov til å samle mennesker, men alle plakatene i byen var dekket til. Vi fikk ikke lov til å gå ut å invitere folk offentlig, så vi visste ikke hva vi skulle gjøre med møtene. Så vi bad og håpte at noen hadde sett plakatene før de var blitt dekket til, og at noen kanskje hadde husket invitasjonen fra de lokale Euromission folkene som hadde vært der en uke tidligere. Like før møtet skulle begynne kom det plutselig en masse barn – faktisk var det nesten bare barn. Vi forsto raskt at et vanlig møte, uten musikk eller drama ville ikke fungere. Heldigvis hadde Ivan (en av danskene på teamet) tatt med seg tryllekofferten sin, så vi forandret det til et spontant barnemøte. Jeg var positivt overrasket over å se hvordan teamet tilpasset seg de nye omstendighetene. Ivan gjorde en kjempebra jobb for barnene, og fikk dem til å lytte til det teamet hadde å si. Dagen etter besøkte vi enda en skole og her var lærerne mer åpne når det kom til religion. Igjen delte vi oss i grupper og vi fortalt om Danmark og hva vi hadde opplevd med Gud i tre forskjellige klasser. Skolen serverte middag til oss og vi møtte også den lokale presten. Han var en meget god mann, men han snakket mest om hester og fotball i stedet forom Gud. Men presten og skoledirektøren var meget vennlige og vi nøt tiden der. Etter skolebesøket kjørte vi tilbake til Lukow for å ha et kveldsmøte. Siden det hadde vært så mange barn dagen før, hadde vi forberedt oss på å ha enda ett barnemøte. Utfordringen var, at denne kvelden kom det nesten bare eldre mennesker. Igjen måtte vi forandre våre planer – men velsignet er de fleksible. Vi hadde et bra møte, selv om vi ikke brukte musikk og drama. Ivan gjorde det kjempebra når han forkynte evangeliet og etter møtet bad vi for folk. En kvinne, som var kommet på grunn av møtet kvelden før, for å fortelle at hun hadde blitt helbredet etter barnemøtet! Michal fikk også et kunnskapsord, og etter at han hadde beskrevet det Gud talte til ham så var det en eldre mann som gav til kjenne at det var presis slik han hadde det. Han ville dessverre ikke bli bedt for fordi vi ikke tilhørte en katolsk kirke… Torsdagen hadde vi vårt siste skolebesøk. Vi ble fortalt at vi måtte være veldig forsiktige der. Skoledirektøren var en god venn av den lokale katolske presten og den lokale pinsekirken som vi samarbeidet med ville gjerne ha et så godt som mulig forhold til skolen. De katolske prestene i Polen forsøker ofte å fremstille frikirker som sekter. Vi var glade for å kunne gi et annet og godt inntrykk på skolene. Da vi ankom skolen ble vi positivt overrasket. Vi delte oss i to grupper og læreren i min gruppe var veldig åpen og lot oss fortelle korte vitnesbyrd om hva vi hadde opplevd med Gud. Senere samme dag hadde vi møte i den lokale pinsemenigheten, og igjen så vi at flere ble helbredet. En mann som led av muskelsvinn kom til møtet på krykker som han var helt avhengig av. Da Fillip og jeg bad for ham begynte han å kjenne hvordan Gud helbredet benene hans. Så han reiste seg opp og begynt å gå uten krykker. Når han gikk ble han bedre og bedre og han sa at han virkelig kunne kjenne styrken komme tilbake i bena. Balansen var stadig et problem, men vi fortsatte å be, og så ble det også bedre og bedre. Dagen etter pakket vi og reiste tilbake til Lublin for å ha et siste møte og hente Kasia og Kamilla som hadde vært sammen med familien. På ettermiddagen gikk vi til byen for å spise sammen. Når vi hadde parkert kom en ung mann som tilbød seg ”å holde øye med bilen” for å få litt penger. Vi ønsket ikke å betale han da vi allerede hadde betalt parkeringsavgift. Kasia, som er fra denne byen, mente at det ville være fint å gi ham noen mynter, da det er slik fattige polakker spør om penger hvis de ikke vil innrømme at de tigger. Kasia begynte å snakke med ham og inviterte ham til møtet den kvelden. Da begynte han å fortelle at han var hjemløs, alkoholiker, vært i fengsel. Han fortalte også at han var alvorlig syk i benene. Vi tok oss tid til å be for ham der på parkeringsplassen. Dessverre så kom han ikke den kvelden, men vi ber om at han skal finne en god menighet der han kan få hjelp til å leve. Før jeg begynte å forkynne den kvelden spurte jeg om det var noen av dem som hadde blitt helbredet når vi var der for en uken siden som ville gi Gud ære for hva Han hadde gjort? Med en gang var det mange hender i været. Vi hadde ikke tid til å høre alle, men mange fortalte om under som Gud hadde gjort i deres liv. Når vi skulle til å be for folk etter forkynnelsen kom det igjen veldig mange mennesker frem. Jeg hadde ikke mulighet til å telle dem, men det var minst like mange som forrige møtet vi hadde der en uke tidligere. Igjen bekreftet Gud sitt ord med de tegn som følge med. Mennesker ble helbredet, satt fri fra demoner, frelst og fornyet i troen. Etter møtet kom det mange til meg og resten av teamet og fortalte at de hadde blitt satt i brann for Gud. Gud er god og gjør store mirakler også i dag. Han frelser, helbreder og utfrir. Glede og fredHerlig å høre fra Ronald og Kasia om hva Gud gjør gjennom dem. Du som ber og gir til Euromission er delaktig i alt dette. Det er stort. Vi har også vært på tur med 23 tentro elever (konfirmanter) til Polen i slutten av april. De fikk forkynne evangeliet for over 400 mennesker. Noen av ungdommene som har vært på teamturer og blitt inspirert opplever at de får lede venner og bekjente til Jesus her hjemme.I begynnelsen av mai fikk vi kjøpt ny buss. Mange har vært med å gi og sammen har vi nå fått betalt første avdraget. Resten må betales i løpet av året. Jeg er overbevist om at det Gud har startet vil Han også fullføre. En slik buss er et viktig redskap for å kunne fortsette å forkynne evangeliet til så mange som mulig der få eller ingen andre reiser. Så tusen takk til deg som har vært med på å gi til den nye bussen, den skal tjene Jesus i mange år fremover. Det er så flott at i deler av det østlige Polen der det for få år siden ikke var noen form for evangelisering, nå har blitt evangelisert, og menigheter blir startet. Når Michal og Gosia Siczek startet å arbeide fullt for Euromission satte de opp over 70 byer og tettsteder der de ikke visste om noen troende. Nå har vi nådd ut til neste alle disse stedene, og flere til. Langt fra alle har en menighet ennå, men mennesker har kommet til tro og vi arbeidet og ber om at vi skal få i gang forsamlinger på stadig flere steder. Så, sakte men sikkert når vi ut til stadig nye mennesker, på stadig nye steder, takk for at vi får stå sammen med deg. God velsignet vår og forsommer. |
