 |
|
Jeg plantet, Apollos vannet,
men Gud gav vekst
(1. Korinterbrev 3,6)
TORMOD BAKKEVOLD
Vi har vært i Kroatia mange ganger før, siste gang sommeren 2007. I julen fikk vi en epost fra en av byene vi var i den sommeren. Der forteller en kvinne om hvordan Gud forandret hennes liv, og menighetens liv når vi besøkte dem. Nå i påsken skulle vi tilbake til et område vi var i for ca 5 år siden, og vi var spente, for vi hadde lest om menighetsplanting og vekst i arbeidet. Øystein og Edith Sandtorv har bodd i tettstedet Orahovica i over 5 år og har brakt med seg optimisme og vekst til hele regionen. Øystein har også arbeidet på det teologiske fakultetet i Osjiek og har på den måten fått være med å utdanne nye ledere og forkynnere for hele det tidligere Jugoslavia. De er et flott ektepar som betyr mye for regionen. Nå hadde de invitert oss til å komme for å hjelpe dem i evangelieringen i forbindelse med de nye menighetene.
Drama er en flott måte å forkynne evangeliet på. Gjennom skue spillerne kan de som ser på identifisere seg med det som skjer, og da blir det enklere å forstå at Jesus bryr seg om oss i dag og at han ikke bare er en historisk person.
Vi startet lørdags morgen, overnattet i Hof, nær grensen til Tsjekkia, og kom frem på kvelden Palmesøndag. Vi bodde i Orahovica, som ligger nord øst i Kroatia, ca en times kjøring syd for Osjek. Mandagen brukte vi til å be og øve. Noen av de unge damene øvde på noen danser, og siden været var fint hadde de noe av øvelsen i en park like ved der vi overnattet. Gud har gode veier, for mens de øvde kom den lokale danselæreren forbi og fikk se dem. Han tok kontakt og inviterte dem til å være med på danseøvelser på den lokale skolen samme kveld. Nesten hele teamet gikk dit, og de fikk kontakt med mange lokale tenåringer. Flere av disse kom for å være sammen med oss på samlingene i løpet av uken.
Historiske hendelser
Tirsdagen var det klart for å reise til tettstedet Kutjevo. Et sted opp i fjellene der Øystein og Edith Sandtorv har startet møter hjemme hos en familie som har blitt kristne. Den gamle bussen vår (som vi nå etter påske har gitt videre til en familie som ønsker å reise i misjon) klatret seg sakte opp de bratte fjellsidene og vi fikk se utover slettene og kunne skimte Ungarn i det fjerne. Vel fremme i Kutjevo møtte vi de lokale kontaktene og gikk i gang med å rigge opp utstyret, be, og gjøre oss klare for kvelden. For første gang i stedets historie skulle det være vekkelsesmøte i den lokale kinoen. Dette er et sted der de fleste kjenner hverandre, og vi var spente på hvordan responsen ville være. Ville det komme noen? Hvordan ville de ta imot budskapet?
Vi er velsignet med mange ungdommer som vil reise med oss på teamturene. Her fra venstre: Silje M Bakkevold, Preben Eikås, Daniel Øverland, Jørgen J Bakkevold, Kim A Øverland, Tonje Egeland, Mats Andersen og Anne Marthe Giljebrekket. Ungdommene er flinke, ikke bare på scenen, men også før og etter møtene. De ber, snakker med mennesker, er tilgjengelige på internett når vi har kommet hjem. Takk Gud for unge, ivrige, brennende mennesker!
Nå vi begynte var det kommet ca 60-70 mennesker i alle aldre og det var en god atmosfære. Alt vi fremfører av sanger og vitnesbyrd blir oversatt slik at alle kan få med seg innholdet selv om de ikke skjønner engelsk. Det var enkle vitnesbyrd om Jesus som frelser og hjelper i hverdagen, sanger om Guds godhet og storhet. Drama taler tydelig om hvem Jesus er og at han kan frelse dem som kommer til Ham. Talen var om de tre skrittene til frelse; 1. tro på det Jesus gjorde for oss, 2. ta imot Jesus og inviter Ham inn i alle deler av ditt liv og 3. bekjenn Jesus som din Herre, gjennom dine ord og et nytt liv. Så, midt blant naboer og bekjente, var det ca 20 dyrebare mennesker som gav respons. De ville ikke bare ha en skjult tro, de ville ha en frelsende tro som kunne bære dem både her på jord og like inn i evigheten. Det var en herlig kveld. Vi er så glade for at den lokale familien og Øystein og Edith vil fortsette arbeidet i Kutjevo, for det var vanskelig for oss å reise derifra. Vær med i bønn for dem som søkte frelse, for en ting er å ville følge Jesus på et møte, noe helt annet når hverdagen kommer. Alle fikk kontaktinformasjon til familien som har åpnet huset sitt for Guds arbeid, så vi ber for de som søkte frelse at de skal komme helt igjennom og bli disipler av Jesus.
Når Margritt Bakkevold (i midten foran) tar frem gitaren får hun en helt spesiell kontakt med de fremmøtte. Hun kan sanger på flere forskjellige språk, og hun får folk med til å synge på refreng slik at alle føler de er en del av møtet.
Bønnemøter for ”ateister”
Dagen etter hadde vi møte i Orahovica på stedet der vi bodde, i den lokale kinoen. Det er noen ganger en utfordring å komme til et nytt sted og begynne på nytt i bønn og forberedelser, spesielt når det var en stor seier dagen før. Da er det lett og ”hvile på lauvbærene” og tenke at nå går alt på skinner. Men vi var et flott team, og rett etter frokost og samling var alle i gang med bønn, evangelisering, rigging, invitere til møte osv.
Her fra byen Slatina, der det ikke var så mange folk i forhold til den store salen, men mange av de fremmøtte ønsket å gi sine liv til Jesus. Her det ikke hender som er løftet i lovsang, her er det hender som gir til kjenne at fra nå av ønsker de å følge Jesus og si nei til satan. Så vil hendene bli løftet i lovsang når de begynner å følge Jesus!
Den kvelden var det bare en som gav til kjenne at hun ville gi sitt liv til Jesus, men når vi ba sammen med henne så var det mange flere som var med i bønnen om å overgi seg til Jesus, tilgivelse for synder og leve for Jesus resten av livet. På slutten av møtet inviterte vi tilhørerne til å bli med oss på morgensamlingene våre. Bønnemøte med lovsang og undervisning, klokken 10 neste morgen, som var første fridagen i påsken der. Ca 30 kom, de fleste før tiden. Når vi skulle be, gjorde vi som vi pleier, delte oss i grupper på to og tre for å be for forskjellige ting som vi blir enige om. Vi lot det være normenn og kroatere i hver gruppe, og etter hvert så ble alle med i bønnen. Mange av dem ba for første gang. Et par unge menn påsto at de var ateister, men dagen etter, på morgensamlingen da, så bad de også. Det er godt at Jesus kom for alle, inkludert ateistene. Han tar imot alle, det vil vi også gjøre, gjøre hva vi kan for å gjøre det mulig for så mange som mulig å få lære Jesus å kjenne. Lørdagen ble vi med de lokale ungdommene på en tur til en lokal festning fra 1100 tallet. En fin tur til fots på ca 1 time hver vei. Her fikk vi snakket med dem om Herren og mye annet.
Nye byer, nye muligheter
For oss bar det videre til en by ved navn Slatina neste dag etter samlingen med de lokale ungdommene i Orahovica. Her hadde den 5 år gamle menigheten fått låne et stort kulturhus med plass til mange hundre mennesker. Så når det kom i underkant av 100 så så det litt spett ut, men også her var det mange som ville gi sine liv til Herren. Dragan fra Makedonia, som leder menigheten i Slatina, var i Orahovica når vi var der for ca 5 år siden. Så, når menigheten ble startet, flyttet han, og har siden bodd i byen. De er en oppegående gjeng som fikk mange nye kontakter den kvelden.
Alle som reiser med oss blir oppfordret til å vitne etter lese Bibelvers som betyr noe spesielt for den enkelte. Det gir et godt og variert bilde av troen på Jesus til de som kommer på møtene. Her er det Daniel Øverland fra Kristiansand som leser et Bibelvers og sier litt om det.
Herren gir vekst når vi planter og vanner
Siste stedet, hvor vi skulle være to kvelder var et sted som har et navn som er vanskelig å uttale, men på norsk blir det noe slikt som Djurdjenovatsj(Durdenovac). Også her har Øystein og Edith arbeidet en tid. Her har de fått leid et møtelokale og ca 30 stykker kommer fast på møtene. Det lokale kulturhuset var blitt stilt til disposisjon, og også her skulle vi få holde det første vekkelsesmøtet i dette lokalet. Stedet har mye sosial nød, mye arbeidsledighet, men Herren har store planer for stedet. Han har i et syn vist Øystein at menneskene der er som en lukket blomst. Nå bare solen og lyset får skinne på den vil den åpne seg og alle skal få se at Herren gjør under for dem som vil vende seg til Ham. Vi ba om at vi skulle få lov til å bli en del av oppfyllelsen av det synet, det var derfor vi var kommet. Igjen var det en kjøretur, rigging, bønn, invitasjoner som skulle deles ut og forberedelser til møtet.
Når klokken nærmet seg 19 var det masse folk utenfor og på vei inn i kulturhuset. Ca 130 kom. Herlig, akkurat som Jesus får vi lov til å møte mennesker der de er, midt på torget, i kulturhuset der det vanligvis fremføres helt andre ting. Når vi kommer til et slikt hus, noe vi jo gjør mange ganger i løpet av et år, så ber vi om tilgivelse for alt som har blitt sagt, tenkt og gjort som ikke har vært til behag for Gud. Gud tilgir og renser. Vi trenger et ”rent” lokale slik at Den Hellige Ånd kan få virke fritt blant dem som kommer. Og Herren åpnet hjertene til dem som kom, og det ble et veldig godt møte. Vitnesbyrdene fikk spontan applaus, dramamusikken ble nesten overdøvet av klapping og respons underveis. Når Margritt entret scenen og fikk folket til å synge med, og i tillegg sang en sang på Kroatisk var alle helt med. Etter talen, som var om forskjellen på Judas som var stolt, og Peter som var ydmyk, var det stor respons. Over halvparten av de fremmøtte gav til kjenne at de ønsket å ydmyke seg og gi sitt liv til Jesus og vi gjorde vårt beste for å hjelpe dem.
Nye medarbeidere
Øystein Sandtorv, som er pastor for den nystartede menigheten der introduserte både oss og de fremmøtte i kulturhuset for Stevo og Katarina Samanov. De er et ungt ektepar som ønsker å flytte til Durdenovac for å være ledere for arbeidet der. De er et herlig par, hun fra Slovakia og han fra Makedonia, sammen ønsker de å vinne og bevare mennesker for Jesus. Euromissions styre har besluttet å støtte dem fast slik at de kan konsentrere seg om arbeidet de skal gjøre i området. Så, du som er støttepartner til Euromission, nå har du utvidet virkefeltet ditt og står sammen med et ektepar som forkynner evangeliet i Kroatia også.
Når du støtter Euromission er du delaktig i hver eneste sjel vi får lede til Jesus. Du er delaktig i alt det som våre lokale arbeidere gjør hver dag, hver uke, gjennom hele året.
Så, takk enda en gang til deg og dere som sender oss ut. Sammen får vi nå ut til mange. Bare Himmelen vet hvor mange, men at det var fest blant de av Himmelens engler som er over Kroatia denne påsken, det er jeg sikker på!
Jeg sier dere: Slik skal det være større glede i himmelen over én synder som omvender seg, enn over nittini rettferdige som ikke trenger til omvendelse. (Lukas 15,7)
|
|
|
